Og herrefred, hvilken spenning! Dette er gøy altså!
Kjenner at jeg egentlig burde ha skrevet dette innlegget med en gang og ikke en uke senere, men sånn går det når man har det travelt. Får ta det fritt etter hukommelsen.
Hestepasser Cecilie var så snill å leie omkring på gullet før start (og skritte ned etterpå) for meg, siden jeg var typ nervevrak halve dagen. Godt med flinke folk rundt meg da altså! Jeg lekte paparazzi for min egen hest, og fikk tatt noen mer eller mindre vellykka oppstiltbilder da vi kom frem på plassen:


Kraftplugg med hjortehals – men MIN kraftplugg, hihi <3
Vi hadde faktisk ganske god tid (for første gang tror jeg!), og jeg kunne ta oppselinga i mitt eget tempo. Kjekt å ha tid til både peptalk og kos

Vi hadde to varmingsmuligheter; en som var litt for tidlig ift start, og en som var litt for seint… Vi gikk for den seine varianten, siden det hadde funka så bra på rutineløpet sist. Ba kusken volte litt ekstra, slik at vi kunne legge en taktikk ut fra start, som jeg var sikker på at ville bli problemområdet hans.


Selve løpet husker jeg bedre fra filmen på RD enn fra virkeligheten… Noen var “litt” borte kan du si. I tillegg hadde vi en herlig heiagjeng som distraherte meg bare ved å eksistere (
), men kort oppsummert, så var dette altså synet i den aller største delen av løpet:

Min Brego! Fremst! Han løste kjempefint fra start, tok ledelsen etter 500 meter, og ble liggende der til like før siste sving. Da ble han tatt igjen av en annen, som brøt ut i galopp (og ikke akkurat hadde hastverk med å komme seg ut av veien…), og Knerten var atter i ledelse da de rundet siste sving og opp på oppløpet. Der ble han på nytt utfordret, og jeg tror det var komboen av *gira* pga konkurranse og det faktum at han mista den ene øreproppen som ble det “skjebnesvangre” for oss – for 10 meter før mål rullet han over i galopp… Innmari ergelig, og jeg skal vel innrømme at det var en del skuffelse i noen minutter der – dog ikke lenger enn at jeg klarte å være stolt over hvor FLINK bestehesten min var i debuten sin! Han lå mule til mule med vinneren før han galopperte, og hadde han holdt gangarten, hadde det blitt en finfin 2.plass. Lett å si “hvisomatte dersomatte”, men jeg tar det som en liten seier allikevel jeg
OG han rekordforbedret seg igjen, faktisk var han nede på 35-tallet på totaltid, og det er da slett ikke verst?

Kort oppsummert; hesten gjorde en knall jobb, kusken gjorde en knall jobb, heiagjengen var alldeles enestående, og jammen mistenker jeg at jeg har gjort en ok jobb selv også gitt
Nå tråles løpsbulletinen for neste mulighet til å se Bregosen i aksjon!
Siste kommentarer